Psykisk helse & Ernæring

Det er et samspill mellom kropp, hjerne og biologi/omgivelser for at vår kropp og hjerne/mentale helse skal fungere så godt som mulig. Det innebærer at det bør være en helhetlig tilnærming og tankegang til menneskets psykisk helse. 

Skal man forstå psykiske lidelser må man kartlegge mer enn psykisk helse. Det handler også om sykdom, livshistorie, sosiale faktorer og det biologiske perspektivet. Dårlig søvn, depresjon, angst, stress, et dårlig kosthold og smerter er blant de største energityvene. Blant annet kan kroniske smerter endre måten vi ser og tenker om oss selv på. 

Spiser vi for eksempel for lite næringsrik mat, så endres også måten vi tenker på fordi vi kan få for lavt opptatt av serotonin som regulerer humøret vårt. Fordi alle disse faktorene; biologiske, psykologiske og sosiale faktorene er viktige i et samspill, så sklir ofte alle de ulike faktorene i hverandre og kan være vanskelige å skille fra hverandre. 

salad, fruits, berries
Energitap 

Han man en spiseforstyrrelse kan man bli fort trøtt og sliten fordi spiseforstyrrelsen krever mye energi å holde gående. I tillegg til at kroppen sliter fordi den får for lite næring, får man også energitap av den indre smerten. En spiseforstyrrelse fører gjerne til at man også får dårlig søvnkvalitet, og det igjen fører til ytterligere energitap.
Har man ulike typer smerter i kroppen blir man fort sliten og trett av å ha vondt hele tiden, og noen ganger påvirker det også nattesøvnen. 

Det å ikke få sove er en stor energityv, og påvirker vår psykiske helse i form av negative tanker. 

Kroppen trenger derfor riktige næringsstoffene for å opprettholde den gode balansen både i kroppen og i hjernen.

 
green, smoothie, leafy

Serotonin

Serotonin er kroppens naturlige lykkehormon. Sammen med dopamin utgjør de to hormonene, serotonin og dopamin, de viktigste signalstoffene som styrer humøret i hjernen. Serotonin produserer for det meste i magen. 

Hjernecellene kommuniserer ved hjelp av signalstoffer som produseres og skilles ut, såkalte nevrotransmittorer. Eksempler er serotonin og Dopamin. Særlig serotonin ser ut til å ha en viktig rolle i reguleringen av humør. For å produsere serotonin bruker hjernen stoffer 5-hydroksytryptofan, som igjen har stoffet Tryptofan som byggesten.

Opptaket av Tryptofan øker når vi spiser karbohydrater. Vedvarende lavt inntak av proteinrike matvarer som fisk, kjøtt, egg, kylling og melkeprodukter kan føre til lavere inntak av tryptofan og dermed lavere serotoninproduksjon. 

Det er flere matvarer som hjelper oss å produsere serotonin. Blant annet spinat. 

https://psykologisktidsskrift.no/kosthold-og-helse-13-tarmen-og-hjernen/

I Boken “Hjernen og tarmen” gir Emeran Mayer en grundig innføring i samspillet mellom maten vi spiser, tarmens fysiologi, tarmfloraens sammensetning og metabolisme og hjernens funksjon og helse. Mayer er gastroenterolog og professor i medisin ved University of California i Los Angeles. Hans forskningsproduksjon er omfattende og omhandler samspillet mellom nerve- og fordøyelsessystemet. Jeg anbefaler boken på det varmeste. 

Du kan lese mer om boken i tidsskriftet til den norske legeforening og boktips

 

Mat er ikke bare kalorier og næringsinnhold. Mat er viktig også når det gjelder hva den forsyner tarmen med av bakterier. Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår.

Forfatteren, Giulia Enders, er en ung tysk forsker og medisinstudent som selv fikk noen underlige sår hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til. Til slutt tok hun saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk. Les mer om hennes oppsiktsvekkende historie i denne usedvanlige boka om et av våre mest undervurderte organer.

Du kan lese mer om boken på Cappelen Damm. 

 

Spiseforstyrrelser

Når det gjelder spiseforstyrrelser og kunnskap om riktig ernæring skal det handle om hva kroppen trenger for å produsere de signalstoffer kroppen må produsere for at vi skal ha en god psykisk helse. Det skal aldri handle om slanking, men endringer i hvordan vi tenker om mat, og hvordan vi lever livet i hverdagen.

Helhetstenking rundt for eksempel spiseforstyrrelser kan se slik ut: 

  • Spiseforstyrrelser kan være et resultat av sosialt press i form av tenkte idealer og forestillinger om den perfekte kroppen.
  • Spiseforstyrrelser kan oppstå på grunn av sårbarhet. 
  • Spiseforstyrrelser kan være lært av for eksempel foreldre. 
  •  Spiseforstyrrelser kan være et resultat av psykologiske belastning. 
  • Spiseforstyrrelser kan ha oppstått etter sykdom.