BEHANDLING

EMDR benyttes i behandling av traumer og stress. Men det er også nyttig i behandling av depresjon, angst og forbier. 

Behandling av stress/utbrenthet tar ofte tid, og man må ha litt tålmodighet. Det kan behandles både med EMDR, mindfulness og kognitiv terapi eller/og en miks av alle tre. 

Mindfulness er en behandling som har vist seg nyttig i behandling både av depresjon, angst og stress. 

I behandling av depresjon benytter jeg meg av både kognitiv terapi og EMDR. 

 

I behandling av angst har EMDR har EMDR vist seg svært nyttig, men jeg tar også i bruk kognitiv terapi og mindfulness. 

Hypnose har vært bruke i hundrevis av år ved ulike utfordringer. 

Kognitiv terapi handler om å lære å endre tankegangen, og er spesielt nyttig ved depresjon og angst. 

Kognitiv atferdsterapi er spesielt nyttig ved ulike typer fobier, som feks. tannlegeskrekk. 

EMDR

EMDR er en effektiv behandlingsmetode som minsker det ubehaget som kan preget hverdagen hvis du har vært utsatt for ubehagelige opplevelser, er stresset, har angst, depresjon eller ulike fobier. 

EMDR  er en av to evidentbaserte og godkjente behandlingsmetoder for traumer både internasjonalt og nasjonalt. Ubehagelige opplevelser kan dreie seg om små eller store traumer av forskjellige slag. Et traume er en subjektiv opplevelse, så det som oppleves som svært vanskelig for noen, kan andre leve med uten behov av behandling. Et traume kan for eksempel være overgrep, ulykke eller naturkatastrofe. Selv om traumet fant sted for uker eller enda lenger tilbake kan man stadig være plaget av opplevelser i hverdagen i form av såkalte posttraumatiske symptomer, som invaderende minner, overveldende følelser, mareritt, angst, følelsesmessig  “nummenhet”, lav selvfølelse eller andre vanskeligheter som kan gjøre livet vanskelig å leve. 

Les mer om EMDR her. Du kan også lese mer på sidene til EMDR Norge

Stress

De fleste tåler stress godt, men hvis vi blir utsatt for stress over lengre tid kan det medføre alvorlige helseproblemer. Men vi trenger evnen til å bli stresset, for da forbereder kroppen seg på de utfordringene den opplever og vi blir i stand til å yte mer når det er behov for det. Men det stresset som er farlig for oss er ikke nødvendigvis knyttet til mange arbeidsoppgaver, belastning med tidspresset osv, men derimot knyttet til det stresset vi opplever hvis vi blir utsatt for ekstreme hendelser. Disse hendelsene setter seg i kroppen, og fører til en indre uro. Det er den indre uroen som er farlig for oss.

Den indre uroen er ofte et bilde på at kroppen opplever en belastning den ikke får kvittet seg med eller gjort noe med. Stress er kroppens automatiske alarmsystem som varsler om ubevisste følelser. Stress er derfor et annet ord for angst, uro, nervøsitet og muskelspenninger.

Kroppen sier ifra om overbelastning ved hjelp av hormonsystemet. Kroppen øker utskillelsen av kortisol og adrenalin, og dette fører til betennelse i kroppen. Det er denne betennelse som er skadelig for oss. Ikke bare fører det til at vi får vondt overalt i kroppen, musklene jobber på overtid, vi får mer melkesyre, men den kan også føre til alvorlige hjerteproblemer. På de psykologiske plan fører betennelsen i kroppen til at vi får angst og depresjon.

Behandling av stress handler om å lære seg å takle stressorer/triggere som utløser sinne, irritasjon, frustrasjon og angst. Det handler om å lære seg å slappe av, puste roligere, gå saktere. Behandlingen gjøres også med EMDR. 

Mindfulness

Mindfulness er en teknikk som får kroppen til å stresse ned, og som krever øvelse. Ved hjelp av dyp pust kan man slappe mer av, utvide konsentrasjonen og oppmerksomheten og møte stress på en bedre måte. Stress fører ofte til indre uro og sinne, og mindfulness får oss til å stoppe opp og ikke «fyre» opp kroppen som vi er vant til.

Mindfulness er en form for meditasjon som også kalles oppmerksomt nærvær. Teknikken har vist seg svært nyttig i terapi, og forskning viser at det er et godt og effektivt verktøy mot angst, stress og tilbakevendende depresjoner. Det er også min erfaring. Jeg har brukt mindfulness i mange år, holdt kurs og lært pasienter det i terapi. Etter å ha brukt det en stund opplever de fleste av mine klienter og pasienter en klar bedring i stressnivået, nærvær, oppmerksomhet, konsentrasjon, humøret og mindre indre uro.

Depresjon

Det går heldigvis an å komme ut av en depresjon, men det krever litt innsats.

20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage, og årsakene til depresjon er veldig forskjellige. Å være deprimert kan føles tungt og vanskelig, man vil kanskje føle seg nedtrykt og ha mange tunge og negative tanker. Mange sliter med å komme i gang med dagens gjøremål og aktiviteter. Depresjon kan føre til vansker med innlæring, samt konsentrasjonsvansker, og det er ganske vanlig å ha angst i tillegg. Behandling av depresjon handler om flere ting. Først og fremst handler det om å finne ut hvorfor man blir deprimert, deretter er det viktig å forstå hva det er som skjer med kropp og hjerne, og ikke minst er det viktig å lære hvordan man kan forebygge depresjon for å hindre at den kommer tilbake. 

En forklaringsmodell på hvorfor vi får depresjon er at vi kan ha et underskudd av ulike signalstoffer i kroppen. Blant annet serotonin og dopamin. 95 % av serotoninet produseres i magen. For at vi skal få det opptaket av serotonin vi trenger er det derfor viktig at vi spiser matvarer som øker produksjonen av disse viktige signalstoffene som hjernen trenger for å holde oss friske.

Angst

 
Angst er i utgangspunktet nyttig. Det er et varselsignal som verner oss mot farer. Men angsten kan bli så sterk at den fyller hele livet, fordi det egentlig er livet vi frykter. Angsten varsler om følelser vi dytter bort, eller ikke vet at vi har.
Det er når vi lar angsten overta kontrollen og styringen i livet, at den blir et problem. Det er ofte vanskelig å forstå hvor angsten kommer fra. Noen ganger kan den komme av stress og indre uro som fører til angst, eller at angsten fører til stress. 

Angst kan oppleves svært forskjellig og gir seg utslag i ulike symptomer. Det kan være engstelse, paniske katastrofetanker, skjelving, hjertebank, kaldsvette, hetetokter, svimmelhet, pustevansker, spiseproblemer, muskelspenninger, vedvarende indre uro og mageproblemer.
Ofte utvikler den som har angst en «angst for angsten» fordi man bruker så mye krefter på å forsøke å holde angsten unna at man dermed tenker på angsten nærmest hele tiden. Det trigger frem angsten, og så er man inne i en ond sirkel.
For den som har angst er det ikke bare «å ta seg sammen». Det er derimot viktig å orke å kjenne på egne følelser hvis skal man klare å bli kvitt den angsten vi ikke trenger å ha.

Hypnose

Er en godkjent behandlingsform på lik linje med alle andre terapiformer som utøves av godkjent helsepersonell, og kan for mange være en vei til bedring. Det er mange myter rundt hypnose, men behandingsformen er ikke noe mystisk. Hypnose handler om suggesjon og så  dyp avslapning at man får tilgang på, og kan bearbeide, de opplevelser som er fortrengt. Det kan være tanker  som fører til ubegrunnet  angst, samt minner og bilder man ikke har orket å se nærmere på.  I tillegg kan hypnose være meget effektiv i bruk av stressregulering. 

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi ved angst, depresjon, tvangstanker, ulike fobier og stress

Hovedmålet i kognitiv behandling er å redusere problemskapende symptomer slik at problemene ikke kommer tilbake. For å få til det må vi forandre tankemønstre vi har satt oss fast i.  Når vi retter oppmerksomheten mot hva vi tenker,  blir vi mer bevisste på egne “tankefeil”.   For å få endret tankemønstre må man også fokusere på følelser og handlinger.

I behandlingen hjelper man den enkelte til å kjenne igjen, problematisere og motvirke tanker som skaper grubling om fortiden og bekymringer for framtiden. Grubling som gjerne opprettholder depresjonen. I løpet av behandlingstiden prøver vi å bearbeide eventuelle grunnleggende problematiske tanker og erstatte dem med nye som fungerer bedre.  

Kognitiv atferdsterapi

Ulike typer fobier - behandling med kognitiv atferdsterapi

Jeg har vært en del av et TOO team i over fire år (tilrettelagt tannbehandling for mennesker som har vært utsatt for overgrep, tortur eller har odontofobi), og har med det fått mye erfaring og kunnskap når det gjelder tilvenning, eksponeringstrening og behandling av tannlegeskrekk. Men det har også gitt meg mye erfaringer i behandling av andre typer fobier. Nå samarbeider jeg med Varna tannlegesenter på Lilleeng Helsepark.

Vi vet at for de fleste er den første telefonen det aller verste, for andre er det å komme i nærheten av et tannlegekontor. Noen klarer ikke sitte i en tannlegestol, noen klarer ikke lukten, noen skammer seg så mye av de ikke vil vise frem hvordan tilstanden i munnen er, noen er redde for smerter og andre igjen klarer ikke sprøyter. Noen vet ikke hvorfor og føler at redselen er irrasjonell. Det er mange ulike grunner til redsel for tannbehandling. Når man finner ut hva man egentlig er redd for, og forstår sitt eget reaksjonsmønster, så er veien frem til å mestre tannbehandling ikke så lang som mange frykter eller tror.

Parterapi

Når et par går til det skrittet å gå i parterapi står man gjerne langt fra hverandre i meninger, hva som er utfordringene, hvilke behov den enkelte har og hvem som er problemet. Samtidig har som regel begge et ønske om å løse utfordringene, spesielt hvis det er barn involvert. Derfor ønsker jeg alltid å treffe hver av partene til en time alene før dere møter sammen. Det gjør jeg for å danne meg et bilde av hvem dere er hver for dere, hvilken bakgrunn dere har og hvordan dere ser på utfordringene dere har i parforholdet.

Det er den jevne strømmen med små problemer som ofte fører til utfordringer i et parforhold. Ofte spiller stress en negativ rolle i et parforhold. 

I parterapi er jeg opptatt av at dere skal få:

  • Bedre kommunikasjon 
  • Forstå den andres perspektiv bedre 
  • Møte hverandre med mer respekt som igjen skaper mer tillit
  • Økt trygghet
  • Få mer åpenhet
  • Bli enige om at det finnes uenigheter, og leve godt med forskjellene.
  • Akseptere den andre som den er
  • Akseptere at dere har ulike prioriteringer og behov
  • Se fremover og ikke bakover.
  • Få verktøy til å håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte 
  • Oppdage at hverdagene kan fungere godt uten negativt stress 

Jeg har følgende «kjøreregler» under samtalene:

Det er ikke tillatt med negative karakteristikker av den andre, og det er ikke tillatt å heve stemmen