Jobber mye med ledere og rådgivning i forhold til medarbeidere, konflikter og generell ledelse. 

Jeg var i mange år leder i en stor organisasjon hvor jeg hadde ansvaret for mange ansatte, budsjett, regnskap, innkjøp, konseptutvikling og markedsføring. Ble leder etter at jeg skrev en oppgave for en større organisasjon som fikk omtale i presse og som førte til at jeg ble tilbudt en spennende stilling. Dermed ble jeg førstegangsleder uten å ha noen formell kompetanse eller utdannelse i ledelse. Det synes jeg var svært utfordrende og vanskelig. Etter den opplevelsen har jeg hatt stor interesse for prosessene rundt ansettelse av ledere og førstegangsledere, og det førte igjen til at jeg skrev en masteroppgave om temaet mange år senere. 

Under studiet “master i organisasjon og ledelse” gjennomførte jeg en større studie  om hvordan førstegangsledere uten formell kompetanse opplevde å bli ledere. Svært mange ansatte får tilbud om å bli ledere fordi de gjør en god jobb i den stillingen de har, men mange av de mangler den formelle utdannelsen som leder. Studien viste at det vanskeligste for en førstegangsleder er ofte opplevelsen av å gå fra å være venn, en alliert med sosial tilhørighet, til en leder som ikke lenger blir oppfattet som en venn og som plutselig blir utenfor det sosiale nettverket de hadde som ansatt. De opplever å bli snakket nedsettende om, blir kritisert og utfordret. Svært mange av førstegangsledere jobber mye mer enn de har gjort tidligere for å vise at de mestrer lederrollen, tar på seg oppgaver de ikke har forutsetninger for å mestre, sover dårlig og opplever en sterk følelse av ensomhet. Mange av de gir seg dessverre før det har gått et år og går tilbake til sin tidligere stilling. 

Ønsker du bistand som leder er du velkommen til å ta kontakt.