Veien til god helse

Veien til god helse går gjennom magen.

Det er et samspill mellom kropp, hjerne og biologi/omgivelser for at vår kropp og hjerne/mentale helse skal fungere så godt som mulig. Det innebærer at det bør være en helthetlig tilnærming og tankegang til menneskets psykisk og fysiske helse som også bør innbefatte riktig kosthold.

 

Skal man forstå psykiske lidelser må man derfor kartlegge mer enn psykisk helse. Det handler også om sykdomsperspektivet, atferd, livshistorie og det biologiske perspektivet. Blant annet kan kroniske smerter endre måten vi ser og tenker om oss selv på. Spiser vi for lite næringsrik mat, så endres også måten vi tenker på. 

Når det gjelder kunnskap om riktig ernæring så skal det handle om hva og hvordan kroppen trenger for å produsere de signalstopper vi må ha for å ha en god psykisk helse, hva som kan føre til betennelse og smerter i kroppen og hva vi kan trives med. Det skal aldri handle om slanking. Nettopp fordi alle disse faktorene, biologiske, psykologiske og sosiale faktorene er viktige i et samspill, så sklir de ofte i hverandre og kan være vanskelige å skille fra hverandre. 

Helhetstenking rundt for eksempel spiseforstyrrelser kan se slik ut: 

  1. Spiseforstyrrelser kan være et resultat av sosialt press i form av tenkte idealer og forestillinger om den perfekte kroppen.
  2. Spiseforstyrrelser kan oppstå på grunn av sårbarhet. 
  3. Spiseforstyrrelser kan være lært av for eksempel foreldre. 
  4.  Spiseforstyrrelser kan være et resultat av psykologiske belastning. 
  5. Spiseforstyrrelser kan ha oppstått etter sykdom.

De sosiale faktorene som er med i samspillet handler om livet vi lever. Hverdagen vår. Det kan være arbeid, skole, økonomiske problemer, hektisk liv, kravene vi pålegger oss selv på grunn av sosiale medier, familiebelastinger, konflikter, utfordringer med NAV og mangel på sosial støtte. 

De psykologiske faktorene omhandler livshistorien vår og hvordan vi har det. Vår oppvekst og bakgrunn har stor betydning for hvordan vi har det psykisk. Vi er sårbare som barn, og det som skjer oss tidlig i livet kan følge oss hele livet og påvirke både det fysiske og psykiske. Vi kan være påvirket av mangelfull omsorg, tilknytningsproblemer med omsorgspersoner, vold eller seksuelle overgrep.

Det er ikke bare bare å takle kriser som ikke kommer allikevel. 

Psykologiske faktorer handler svært ofte om bekymringstanker, grubling og alle de negative tankene vi gir oss selv «juling» med. Sykdom, smerter og stress kan også være årsaker til at man grubler. Ofte grubler vi i håp om å løse problemer eller det som har skjedd oss, men hjernen har ingen løsning til oss frem i tid. Den kan bare lete etter løsninger i det som allerede har skjedd oss og som befinner seg i hukommelsen. Så jo mer man grubler over hva løsningen kan være, jo mer opprettholder man hukommelsen og reaksjonene i kroppen. Dermed fører grubling bare til at man grubler enda mer, og så blir det en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Mange trives og koser seg med grubling, men grubling kan føre til depresjon. 

Energitap 

Han man en spiseforstyrrelse kan man bli fort trøtt og sliten fordi spiseforstyrrelsen krever mye energi å opprettholde. I tillegg til at kroppen sliter fordi den får for lite næring, får man også energitap av den indre smerten. En spiseforstyrrelse fører gjerne til at man også får dårlig søvnkvalitet, og det igjen fører til energitap.
Har man ulike typer smerter i kroppen blir man fort sliten og trett av å ha vondt hele tiden, og noen ganger påvirker det også nattesøvnen. 

Det å ikke få sove er en stor energityv, og påvirker vår psykiske helse i form av negative tanker. 

Kroppen trenger derfor riktige næringsstoffene for å opprettholde en balanse både i kroppen og i hjernen.

Grubling har forekommet i tusenvis av år, men det har ikke hjulpet noen…

Vitlaus mann
vaker all natti
tenkjer baade upp og ut.
Han er trøytt og mod,
naar morgonen kjem,
og alt er flokut som fyrr.

Fra Håvamål, ca. 800 et. Kr.